Drivhuseffekten: slik varmer atmosfæren jorda

Drivhuseffekten som tegning: prøv modellen selv

Den enkleste måten å forstå drivhuseffekten på er å se den. Velg mellom de tre scenarioene i modellen under og se hva som skjer med strålingen og temperaturen.

Interaktiv modell av drivhuseffekten: gul er kortbølget solstråling inn, rød er langbølget varmestråling ut. Grønne prikker er klimagasser i atmosfæren.

Hva er drivhuseffekten?

Drivhuseffekten er prosessen der gasser i atmosfæren holder tilbake varme og hever temperaturen på jordoverflaten. Navnet kommer fra sammenligningen med et drivhus: glasset slipper sollyset inn, men hindrer varmen i å slippe ut like lett. I atmosfæren er det ikke glass, men klimagasser som CO2, metan, lystgass og vanndamp som gjør jobben.

Drivhuseffekten i seg selv er både naturlig og livsviktig. Problemet oppstår når konsentrasjonen av klimagasser øker og effekten forsterkes, det er dette som driver dagens globale oppvarming. Sammenhengen mellom drivhuseffekten, klimasystemet og havstrømmene kan du lese mer om på hovedsiden vår om hva klima er.

Hvorfor heter det drivhuseffekten?

Begrepet stammer fra 1800-tallet, da forskere sammenlignet atmosfærens virkning med glasset i et drivhus. Sammenligningen halter litt fysisk (et drivhus holder mest på varmen ved å stenge luften inne, mens atmosfæren absorberer stråling), men bildet var så pedagogisk at navnet ble stående.

Hvordan fungerer drivhuseffekten?

Prosessen skjer i fire trinn:

1. Solstråling treffer jorda. Kortbølget stråling fra sola passerer nesten uhindret gjennom atmosfæren. Omtrent 30 prosent reflekteres tilbake til rommet av skyer, is og lyse flater, resten absorberes.
2. Jordoverflaten varmes opp. Bakken og havet absorberer solenergien og varmes.
3. Jorda sender varmen ut igjen. Den varme overflaten stråler ut energien som langbølget varmestråling (infrarød stråling).
4. Klimagassene fanger varmen. CO2, metan og vanndamp absorberer deler av varmestrålingen og sender den ut igjen i alle retninger, også tilbake mot bakken. Dermed blir nedre del av atmosfæren varmere enn den ellers ville vært.

Uten dette siste trinnet ville all varmen forsvunnet rett ut i rommet, og jordas gjennomsnittstemperatur ville ligget på rundt minus 18 grader. Med den naturlige drivhuseffekten ligger den på cirka pluss 15. Differansen på 33 grader er drivhuseffektens verk.

Drivhuseffekten enkelt forklart

Den aller korteste versjonen: sola varmer jorda, jorda prøver å kvitte seg med varmen, men klimagassene i atmosfæren fungerer som en dyne som holder deler av varmen igjen. En passe tykk dyne gir behagelig temperatur. Legger vi på flere dyner (slipper ut mer CO2), blir det varmere under.

Det er hele mekanismen. Alt annet, fra smeltende isbreer til endrede nedbørsmønstre, er konsekvenser av at dynen har blitt tykkere de siste 150 årene.

Naturlig og økt drivhuseffekt

Når forskere snakker om den økte drivhuseffekten, mener de forsterkningen som skyldes menneskelige utslipp. Siden førindustriell tid har CO2-konsentrasjonen i atmosfæren steget fra cirka 280 til over 420 ppm, hovedsakelig fra forbrenning av kull, olje og gass. Resultatet er at jorda nå er rundt 1,3 grader varmere enn på 1800-tallet.

Vanndamp er faktisk den kraftigste drivhusgassen, men den fungerer som en forsterker, ikke en driver: varmere luft holder på mer vanndamp, som gir mer oppvarming. Det er utslippene av CO2 og metan som styrer termostaten. Vil du se hvor mye dine egne utslipp utgjør, kan du regne det ut med klimakalkulatoren.

Ozonlaget og drivhuseffekten

Mange blander sammen ozonlaget og drivhuseffekten, men dette er to forskjellige ting. Selve ozonlaget ligger høyt i atmosfæren og beskytter oss mot ultrafiolett stråling fra sola. Hullet i ozonlaget handlet om KFK-gasser og UV-stråling, ikke om temperatur. Drivhuseffekten handler om varmestråling lenger ned i atmosfæren. De to problemene har ulike årsaker og ulike løsninger, og ozonlaget er faktisk i ferd med å reparere seg etter at KFK-gassene ble forbudt.

Hvorfor er drivhuseffekten viktig?

Uten drivhuseffekten hadde jorda vært en frossen planet uten flytende vann og trolig uten liv slik vi kjenner det. Nabo-planetene våre viser ytterpunktene: Mars har en tynn atmosfære og nesten ingen drivhuseffekt, med gjennomsnittstemperatur på minus 63 grader. Venus har en ekstremt tett CO2-atmosfære og en løpsk drivhuseffekt, med overflatetemperatur på over 460 grader.

Jorda ligger i den gunstige midten, og det er akkurat derfor små endringer i atmosfærens sammensetning betyr så mye. Forskjellen mellom dagens klima og en istid er bare 4-5 grader i global gjennomsnittstemperatur. Det er også derfor 1,5-gradersmålet finnes: hver tidels grad påvirker værmønstre, havnivå og økosystemer. Hva du selv kan gjøre for å kutte utslipp, finner du i guiden om hvordan redusere CO2-utslipp.

Ofte stilte spørsmål om drivhuseffekten