Hva er klima?
Klima er gjennomsnittsværet på et sted over lang tid. Her får du en enkel og grundig forklaring på hva klima faktisk er, hva som styrer det, og hvorfor det angår oss alle.
Ordet klima kommer fra det greske «klima», som betyr helning – opprinnelig en henvisning til solstrålenes vinkel mot jordoverflaten. Og nettopp solen er utgangspunktet for alt klima: Det er fordelingen av solenergi over kloden, og hvordan atmosfæren, havet og landjorden håndterer denne energien, som skaper de klimasonene vi kjenner – fra tropene ved ekvator til polarklimaet i Arktis.
Norge har et unikt klima i verdenssammenheng. Til tross for at vi ligger på samme breddegrad som Alaska og Sibir, har vi et langt mildere klima – takket være Golfstrømmen som frakter varmt vann fra Mexicogolfen opp langs norskekysten. Uten den ville store deler av Norge vært nærmest ubeboelig.
Hva er forskjellen på vær og klima?
Vær er det som skjer i atmosfæren akkurat nå eller i nær fremtid – regnet som faller i dag, vinden i morgen. Klima er statistikken over været gjennom mange år. En kald vinterdag motbeviser ikke global oppvarming, like lite som en varm sommerdag beviser den – det er de langsiktige trendene som teller. Vi har skrevet en egen grundig artikkel om hva som er forskjellen på vær og klima.
Hva påvirker klimaet?
Klimaet på jorden styres av et samspill mellom flere store systemer. Forskerne kaller dette klimasystemet, og det består av fem hoveddeler som hele tiden utveksler energi og fuktighet med hverandre:
| Del av klimasystemet | Hva det omfatter | Rolle i klimaet |
|---|---|---|
| Atmosfæren | Luftlaget rundt jorden | Fordeler varme og fuktighet, inneholder drivhusgassene |
| Hydrosfæren | Hav, elver og innsjøer | Lagrer og transporterer enorme mengder varme |
| Kryosfæren | Is, snø og permafrost | Reflekterer sollys og regulerer havnivå |
| Biosfæren | Alt levende – planter og dyr | Binder og frigjør karbon, påvirker fuktighet |
| Landjorden | Fjell, jordsmonn og landskap | Styrer vindmønstre og absorberer solenergi |
I tillegg påvirkes klimaet av eksterne faktorer: variasjoner i solaktivitet, jordens bane rundt solen (Milankovic-syklusene som styrer istidene), vulkanutbrudd som kan kjøle ned kloden i årevis – og i økende grad menneskelig aktivitet gjennom utslipp av klimagasser.
Hva er drivhuseffekten?
Drivhuseffekten er selve grunnen til at jorden er beboelig. Gasser som vanndamp, CO2 og metan slipper solstrålene inn, men holder på varmestrålingen som jorden sender tilbake mot verdensrommet – omtrent som glasset i et drivhus. Uten denne naturlige effekten ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært rundt minus 18 grader i stedet for dagens pluss 15. Hele mekanismen, med en interaktiv modell der du selv kan justere klimagassene, finner du på siden vår om drivhuseffekten.
Problemet oppstår når konsentrasjonen av drivhusgasser øker raskere enn naturen klarer å balansere. Siden den industrielle revolusjonen har CO2-nivået i atmosfæren steget fra rundt 280 til over 420 ppm – hovedsakelig fra forbrenning av kull, olje og gass. Resultatet er en forsterket drivhuseffekt som gradvis varmer opp kloden, med følger for værmønstre, havnivå og økosystemer verden over.
Klimaet i Norge
Norge strekker seg over 13 breddegrader og rommer flere klimasoner: mildt og fuktig kystklima på Vestlandet, tørrere innlandsklima på Østlandet, og arktisk klima på Svalbard. Bergen får over 2 200 mm nedbør i året, mens enkelte daler i indre Østlandet får under 300 mm – mindre enn deler av Sahara.
Klimaendringene merkes tydeligere i Norge enn mange andre steder. Siden 1900 har gjennomsnittstemperaturen i Norge steget med om lag 1 grad, og i Arktis går oppvarmingen to til tre ganger raskere enn det globale snittet. Kortere skisesonger, våtere høster og hyppigere styrtregn er blant endringene norske kommuner allerede planlegger for.
Hva kan du gjøre?
Klimaet formes av systemer større enn enkeltmennesker – men summen av valgene våre betyr noe. Transport, energibruk i hjemmet, mat og forbruk er de fire områdene der nordmenn flest har størst påvirkning på eget klimaavtrykk. Små grep i hverdagen, fra å redusere matsvinn til å velge kollektivt der det er praktisk, monner mer enn mange tror når millioner gjør det samme.
Se våre gode råd →
Prøv kalkulatoren →
Utforsk drivhuseffekten →